Denne var det jeg ønsket å legge ut av TheSecret:

Fordi den rett og slett er så fantastisk! Så fantastisk at jeg nesten gråter. Hvorfor ødelegger vi denne fantastiske naturen med storindustri og mørke? Jeg er så glad jeg bor på et mindre sted enn storbyene. At jeg kan se så mye vakkert mer eller mindre utenfor stuedøren. Og det selvom Finnmark langtfra er min drømmeplass med sin kulde og råe, bare natur.

I dag slår vi ett slag for Planet Earth her på bloggen. Fordi den burde hylles hver dag!

På tide å lukke øynene og lytte igjen.

You may say
I’m a dreamer
But I’m not the only one

Kjæreste Mariann min la ut disse filmene her om dagen. Videoene gjorde så stort inntrykk på meg at jeg begynte å gråte. Dette enda jeg har vært borti videoene før.

Jeg har så lyst å oppleve hele verden slik den vises i den første videoen. Jeg ønsker å se og oppleve alt. Men frykt og mangel på penger holder meg igjen. Jeg vil oppleve. Jeg skal. Uansett hva som holder meg igjen, så skal det overvinnes.

Når det kommer til den andre videoen, så ønsker jeg at jeg skal være slik som det beskrives i filmen. Jeg skulle ønske jeg kunne tenke og leve så positivt. Jeg skulle ønske jeg så en mening i livet mitt, I tilværelsen min, men slik det er nå så gjør jeg ikke det.
For tiden er jeg mye sint og irritabel. Selvom jeg klarer å glede meg over småting, så går det igjen altfor fort over. Jeg går på jobb og teller timene til jeg kommer meg hjem og får lagt meg på sofaen. Jeg trives rett og slett ikke med livet mitt slik som det er nå. Det er meningsløst å gå rundt og mistrives. At jeg er en smule deprimert om dagene er en underdrivelse, men heldigvis vet jeg at jeg lett skal klare å komme meg ut av denne så lenge jeg bare får endret litt på livet mitt. Jeg gleder meg til vennene mine kommer hjem til juleferien. Sånnsett ser jeg allerede et lys i enden av tunnelen.

Et rimelig trasig kalenderinnlegg, men hva er vel bloggen uten litt bitter sannhet også?

Lukk øynene, volum opp!